Som å tenne eit ljos.
Dra fyrstikka
og vips, du har flamma.
Der ho brenn,
varm og god,
så uskuldig ho er.
Til slitt vil ho døy.
Det du sitt igjen med
er berre ei forbrent fyrstikk,
minnet om flamma.
Om varmen og godleiken
som også vil døy.
Snart.
Jeg valgte det dikte her fordi det var den beste dikte jeg fant og fordi den har innlevelse.
Av Essam
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar